Kjell Grette Christensen

Kjell Grette Christensen er en aktiv billedhugger med atelier i Maridalsveien 3 i Oslo.

Om billedhuggeren

Kjell Grettes kunsteriske uttrykk betraktes som en videreføring av den sterke figurative tradisjon i norsk billedhuggerkunst som har røtter tilbake til mellomkrigstiden. På samme tid som Christensen tar opp i seg denne arven, har han et romantisk temperament som har drevet hans uttrykk i en barokk retning.

Karakteristisk for mange av Christensens figurer er at de kan gi et inntrykk av å være i en liten ubalanse; at "de er litt over eggen". Det bidrar til å gi hans beste arbeider driv; en medrivende følelse av dynamikk.

Christensen vokste opp på Rjukan, et frodig samfunn i skyggen av Hardangervidda med Norsk Hydro som trygghetsfaktor. Anleggstiden og storkonfliktene var forbi, men levde i fortellerstoffet og kulturlivet.

- Noen kunstsamling fantes ikke. Oppslagsverket "Kunstens verden" var for dyr for oss, men enkelte tegnere i seriehefter og ukeblad betydde mye, navn som Burne Hogarth, Alex Raymond og Carl Barks. Myntene til sjokoladeautomatene var også et problem, men ganske snart kunne jeg støpe dem selv.

Så i 1952 ble Kåre Oruds rallarmonument avduket på Rjukan. 12-åringen Kjell forsto at dette var noe han også måtte gjøre. Han laget sine egne leker, strømlinjeformede kjøretøyer og snodige dukkemenn som kunne turne.

Etter å ha reist med Christian Radich som 16-åring, bar det rett videre til yrkeskole som mekaniker, læretid, fagbrev, seks år ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskkole og fem år ved Kunstakademiet.

- Under tiden og all tid siden opplevet jeg Italia. Billedhuggerlandet med samme verktøy og materialer i 6000 år. Derfra realisterte jeg mine motiver og former. Uttrykkene henter jeg også fra egen brønn, fylt opp med brokker fra litteratur, tegneserier, film, opera og musikk. Eller kanskje fra en passasje i livet mitt.